Overhalla Gruppen

NB! Husk lyd.

Industrieventyret i Overhalla

– Spør jeg en økonom, vil svaret være at det ikke lønner seg. Da tenker jeg heller: «Vi kjøper den maskinen». Jeg er ingen analytiker og liker å satse på det uprøvde. Men det er klart med lang erfaring har vi lykkes med mye etter hvert, forteller Arnt Ove Amdal.

I 1986 var han 21 år gammel og nyutdannet platearbeider. Planen var klar: Han skulle jobbe i Nordsjøen. Men skjebnen ville det annerledes da faren ble syk. Oljedrømmen ble lagt på hylla. I stedet tok han over en liten bedrift, etablert som Overhalla Cementvarefabrikk av familien i 1946. 

– Det var jo rett etter andre verdenskrig, og i den tiden var det mange sementfabrikker som ble startet opp i Norge. Da handlet det om å bygge opp landet, og det ble laget mye kumringer, betongrør, treullplater og takstein, før de begynte med spalteplank på 50-tallet.

Arnt Ove legger ut i det vide og brede om reisen som har løftet familiebedriften fra sesongbasert drift til en svimlende årsomsetning på over en milliard kroner.

I dag består konsernet av Overhalla Betongbygg, Overhalla Mekaniske og Overhalla Transport. Selskapene utgjør til sammen Overhalla Gruppen, og samarbeider tett på flere store prosjekter.

– Det har gitt oss en enorm fordel. Nå leverer vi langt mer komplette bygg til markedet, slår han fast.

Fra sesongarbeid til prestisjeprosjekter

Det virkelige taktskiftet kom på 90-tallet. Satsingen på nytt blandeverk og laboratorium økte både kapasiteten og kvaliteten, men startskuddet for den store suksessen var en ny type spalteplank til landbruket.

– Fra 1986 til 1990 økte vi omsetningen fra 200.000 kroner til en million kroner. I 1996 ansatte jeg den første ingeniøren, og da begynte vi for alvor å konstruere og utvikle egne produkter, forteller Arnt Ove.

Siden den gang har strategiske veivalg løftet selskapet steg for steg. En milepæl var investeringen i en egen slipemaskin for betongelementer i 2011.

– Da rykket vi opp en divisjon. Det åpnet dørene for mer monumentale bygg og prestisjeprosjekter, slik som vi jobber med i dag.

Merittlisten er nå lang og inkluderer store prosjekter som ny lufthavn i Bodø, C- og D-blokken i det nye regjeringskvartalet, Stormen kulturhus, samt store anlegg for havbruksnæringen hos Nordlaks, Nova Sea og Cermaq.

Magefølelse og mot

Det er ingen tvil om at Arnt Ove har vært en viktig brikke i den eventyrlige veksten.

– Vi tar nok mer risiko enn hva som er vanlig. Men jeg har en egen evne til å ikke gi meg. Man kan ikke gi seg på det man har tenkt å få til.

Dette pågangsmotet har smittet over på hele bedriftskulturen. Viljen til å satse har gang på gang vist seg å være riktig strategi, selv om det av og til ristes på hodet blant de som styrer etter regneark og kalkulatorer.

Som da de fikk mulighet til å kjøpe Spenncons fabrikk i Verdal. Muligheten dukket opp midt under koronapandemien, i en tid preget av nedgang og usikkerhet. Egentlig fantes det ikke kapital til en slik investering.

– Noen ganger må du bare investere med hjertet og ha troen på at det går bra. I ettertid ser vi at det lønte seg å skrape sammen kronene. Vi fikk alle de permitterte tilbake i arbeid og har utviklet fabrikken videre. Det må kunne kalles en suksesshistorie.

Ruster opp for framtida

Selv om historien sitter i veggene hos Overhalla Gruppen, er blikket festet mot fremtiden. Utnevnelsen som «Årets Lean-bedrift» i 2019 henger høyt. Strategien som handler om kontinuerlig forbedring og reduksjon av sløsing, har blitt en suksessfaktor i utviklingen av selskapet.

– Vi har utrolig mange dyktige ansatte. Kulturen på fabrikken er at vi skal tørre å gjøre noe helt nytt. Det skaper utvikling, sier Arnt Ove.

For å møte kravene i stadig mer komplekse prosjekter, satser konsernet nå på kompetanseheving gjennom «Overhalla Akademiet».

– Vi må bygge riktig kompetanse internt. Samtidig er faglig utvikling viktig for at folk skal trives. Med de leveransene vi har i dag, er vi helt avhengige av at ansatte har både spisskompetanse og nødvendige sertifikater.

Slik ruster de organisasjonen til å levere etter visjonen «byggelementer for vår fremtid». Her står samspillet mellom miljø, samfunn og økonomi sentralt, noe som nå konkretiseres gjennom en full satsing på lavutslippsbetong.

– Nå kommer det en ny sement som reduserer utslippet til bare en tiendedel av dagens nivå, takket være karbonfangsten ved Heidelberg sementfabrikk i Brevik. Der fanger de CO2-en, frakter den til Nordsjøen og pumper den ned i gamle oljebrønner. Det gjør betong til det mest miljøvennlige materialet du kan bygge med, avslutter Arnt Ove.